Reduksjonsmotorer er en kraftoverføringsmekanisme som bruker en girhastighetsomformer for å redusere antall omdreininger på motoren til ønsket antall omdreininger og oppnå et større dreiemoment. Å legge til girkomponenter til vanlige DC-motorer kan enkelt forbedre hastighetskonverteringen. Generelt sett er hastigheten på motorutgangen fast, men hastigheten kan justeres med en reduksjonsgir som består av gir og aksler.
Vanlige reduksjonsmotoriske klassifikasjoner er som følger:
1) Planetreduksjonsmotorer er preget av en relativt kompakt struktur, liten returklaring, høy presisjon, lang levetid og et høyt nominelt utgangsmoment, men prisen er litt dyr.
2) Hovedtrekket til snekkegirreduksjonen er at den har en omvendt selvlåsende funksjon, kan ha et stort reduksjonsforhold, og inngangsakselen og utgangsakselen er ikke på samme akse eller på samme plan. Imidlertid er den generelt større i størrelse, har lav driveffektivitet og lav presisjon.
3) Den harmoniske driften til den harmoniske reduksjonsmotoren bruker den kontrollerbare elastiske deformasjonen av det fleksible elementet for å overføre bevegelse og kraft. Det er lite i størrelse og har høy presisjon, men ulempen er at det fleksible hjulet har begrenset levetid, er ikke slagfast, og har dårlig stivhet sammenlignet med metalldeler.
Girmotorer brukes vanligvis til drivutstyr med lav hastighet og høyt dreiemoment. Hensikten med retardasjon oppnås ved å gripe inn giret med færre tenner på inngangsakselen til girmotoren med det store giret på utgangsakselen for å redusere hastigheten til den elektriske motoren, forbrenningsmotoren eller annen kjørekraft. Vanlige girmotorer vil også ha flere girpar med samme prinsipp for å oppnå den ideelle retardasjonseffekten. Forholdet mellom antall tenner på de store og små girene er drivforholdet.
